utfordringer du ikke tenker over

JA JEG LEVER! Nå var det veldig lenge siden sist, og jeg beklager veldig. Jeg har egentlig ikke noe grunn til og ikke ha blogget, men det er vel mest det faktum at hverdagen her er ikke så særlig spennende. Men jeg lover at jeg skal bli flinkere.

I dag har jeg hatt US history og matte-eksamen, i morgen har jeg kor og spansk, og på fredag har jeg engelsk og psykologi. Her har vi to eksamener pr dag i 3 dager. Eksamenene varer bare i 1,5 time, så det er ganske deilig, og de er laaangt ifra så vanskelige som de er hjemme i Norge. Her er faktisk alt multiple choice, så du kan egt bare tippe om det er noe du er usikker på.

Men nok om det! Jeg tenkte og skrive litt om de utfordringene du ikke tenker så mye over, men som du kjenner litt på etterhvert i utvekslingsåret. Jeg kommer fra Oslo. Hovedstaden i Norge, med fullstappet kollektiv transport, og hvor buss, t-bane og trikk basically er livet mitt. Da jeg landet på flyplassen i Muskegon, gikk ut av flyplassen og kjørte til huset til vertsfamilien, så jeg mye ut vinduene. Det så ut som jeg var på landet, gress overalt og det første jeg tenkte var bondegård og null liv. Jeg så ikke en eneste buss hele veien hjem, noe jeg ikke tenkte på i det hele tatt den dagen. Men nå, etter og har vært her i rundt 140 dager, har jeg tenkt en del på det. Jeg har sett 2 busser hittil. " BUSSER?! Jeg så en buss her i Muskegon en gang husker jeg, og da fikk jeg og Julia helt sjokk, for vi hadde ikke sett busser siden vi var i Norge. Jeg så også en buss i Grand Rapids, som er en av de største byene i Michigan, så det skulle bare mangle at det fantes busser der!

Jeg er ikke vant til og spørre om og bli kjørt steder i det hele tatt. Jeg føler meg masete, påtrengende og irriterende hver gang jeg spør, selv om det faktisk ikke er så ofte heller. Mamma og pappa sa bare at jeg skulle gå til bussen og ta den hvor jeg skulle, ellers kunne jeg gå. Her i Muskegon, og egentlig i hele USA, kan du ikke komme deg noen som helst steder uten bil, så hvis jeg sier jeg skal gå til matbutikken, noe jeg faktisk kan og gjør ofte, tenker folk rart om deg.

Processed with VSCOcam with kk1 preset

En annen utfordring er savn. Jeg snakker ikke om hjemlengsel, og det og savne mamma og pappa litt, men sånne små ting som bare det og klemme mamma hvis jeg er syk. Det og få hun til og hente et glass saft til meg og en skål med ritzkjeks om jeg har vondt i magen og ligger på sofaen. Det og bare helt tilfeldig klemme pappa når jeg kommer hjem fra skolen. Det og gå inn på rommet til lillebror når han ligger på rommet sitt og ser på film, og bare sitte der og snakke med han eller se på filmen. Det og høre han synge for full hals i dusjen, og ikke minst og ha hele familien rundt middagsbordet. Jeg savner det og ha familieselskap, julefrokoster, bursdager og bakedager hos mormor. Jeg har aldri satt nok pris på familien min før jeg dro hit, men dere som ikke er på utveksling kan ikke engang tenke dere hvordan det er og bo hos en HELT fremmed familie og faktisk leve som en del av en ny familie og tilpasse dere dem i 10 mnd.

De som er i USA kunne jo tenke seg før de dro at det ikke er lett og spise sunt her, men det er faktisk verre enn man tror. Jeg er heldig med at familien min egentlig aldri spiser ute, men spiser bare for det meste sunn mat med grønnsaker mens vi drikker vann. Men jeg merker på de dagene hvor jeg ikke spiser middag hjemme, eller hvis jeg skal kjøpe annen mat i lunsjen, eller hvis vfar pakker lunsj til meg. ALLE spiser snacks her. No joke. Enten har de kjeks, andre typer crackers, sjokolade, proteinbarer, bokser med brus, små porsjoner med godteri og you name it. Det er den snacksen som gjør alle så tykke, og jeg merker at jeg klarer ikke holde meg unna selv. Jeg ser at i timen jeg har etter lunsjen, kommer alle inn med taco bell, burger king, mc donalds, wendy's osvosv, og det er HVER DAG altså. Jeg tror aldri jeg kunne klart det. Jeg får dårlig samvittighet av og ta meg en subway når jeg er på matbutikken....

Det er en haug av andre utfordringer også, men det kan jeg ta senere. Hvis det er noe spesielt dere vil se, er det bare og kommentere. Jeg er lite kreativ, så jeg trenger litt hjelp!

Vi blogges snart håper jeg, med noen ordentlige, nylige bilder.

Én kommentar

Utveksler

20.01.2016 kl.21:25

Glad for at du har begynt å blogge igjen! Liker å følge med på deg, er selv i USA og liker å se hvordan andre også har det :-) du er en flink blogger! Morro når du legger ut mange bilder, artig å se hvordan Micigan er! Vil gjærne se litt av alt :-) :-P

Skriv en ny kommentar

hits